Daugstadnavnet       Jarnalderen   Middelalderen    Sagbruk    Skred  Presten Krogh   


Sagbruk
Intervju med Jon J. Villa om Sagbruk
Intervju med Jon J. Villa om Jakt

Daugstadsaga                                                                            

Gunnar Daugstad:

Daugstadsaga sitt historiske namn "Sørnsaga" etter garden som saga var bygd på, av eigaren av  "Sørengarden" g.nr.5,br.nr.8,.

Den vart i fl."Skjøde" tinglæst 28 oktober 1893, solgt og overdraget frå Kristoffer Ellingsen Daugstad, til Lars H. Legernes, Vigebugt. Og Retten har denne dag givet Særnavnet "Sørnsagen" g.nr.5, br.nr.12, og skyld Mr.0,67.

Kva tid saga vart seld til Nils J Daugstad og seinare John N. Daugstad, og endå seinare til Adolf Hugnes, det veit eg ikkje.

Kva tid den opprinnelige saga vart bygd/starta veit eg ikkje men den vart no i drift når Elling Knutsen Daugstad fødd 1833 (far til Kristoffer Ell. Daugstad) var eigar av g.nr.5.br.nr.8. Om den vart starta av Knut Daugstad fødd 1804 eg eg usikker på.

Adolf Hugnes:

Saga som stod i Storhølen, ble i 1928 flyttet ned til dagens plassering, Øyra. Da var det Nils Daugstad som dreiv saga, og sønnen hans, Jon Daugstad, tok over etter han. Jon var Adolf hungnes' stefar, og de dreiv saga sammen en stund. Da var det ca. 4 ansatte, men når Adolf tok over, på 1970-tallet, dreiv han den alene. 

Saga var hele tiden vanndrevet, men tilgangen på vann var ikke like bra hele året. Den var i bruk fra tidlig vår og til utpå høsten. Om vinteren var det meste stengt grunnet frost. Det eneste de brukte saga til på vinteren, var å lage sildekasser som de selv leverte. 

Transporten gikk sjøveis; de bygde store flåter av tømmer, 12-14 tømmer i bredden, og slepte dem med båt. De fikk låne båter av private langs fjorden. Adolf Hungnes husker tilbake på èn tur, der han transporterte tømmer fra Langfjorden. Dette tok ca. 20 timer, så det var tunge laster de slepte. 

Man kan da også si at dette var Daugstads sikreste sag, da alt som skjedde av skade var en utslått tann. 


Vollansaga
Vollan, med saga til høyre på bildet

Erling Villa:
Man regner med at saga på Vollan er helt fra 1700-tallet. Saga var vassdrevet helt til 1942, da det ble installert elektrisk motor. Men det varte ikke lenge før den rustet ned på slutten av 60-tallet, og den ikke kunne brukes mer. på bildet sees saga helt til høyre.

Saga var privat eie, og hørte til gården Vollan. Men de nærmeste naboene fikk anledning til å bruke den når de trengte det. Tømmeret de bygde huset med ble saga av oppgangssag i begynnelsen, men på 1850-60 tallet, byttet de ut denne med sirkelsag. Så resten av huset ble bygd med tømmer skåret med sirkelsag, noe man tydelig an se inne i huset. Treføtter, en til hverdags og en til finbruk

Tømmeret måtte de hente selv fra skogene i området. I begynnelsen brukte de hest for å transportere tømmeret, men i 1948 fikk de traktor til hjelp. Det ble fortsatt brukt hest til transport, men i største grad traktor. 

Det var ikke mange ulykker eller skadde med denne saga, men Erling Villa fortalte om èn: Hans oldefar, Iva Villa, hadde fått et dypt kutt i leggen av saga, men såret ville ikke gro. Derfor måtte de kappe av foten ved kneet. For å greie å gå, måtte han få noen til å lage treføtter til ham, en for hverdags og en til finbruk. Hvem som har laget dem er det ingen som vet. 


Brødrene Villa

Trygve Villa:
Brødrene Lars, Ole og Jon Villa startet det da private sagbruket "Brødrene
Villa" i 1915. Etter dem fulgte Tryge Ville, sønn til Jon Villa, som leder. I de tidene var der ca. 4 ansatte. Saga var vanndrevet, fram til rundt 1960. Det forekom selvfølgelig noen vintrer der de måtte stenge pga frost. Da brukte de tiden sin på, som Adolf Hungnes også gjorde, til å spikre sildekasser. Som tømmer brukte de gran og furu, og de hadde sjøveien som eneste alternativ til transport. Tømmeret fikk de tak i rundt på bygda, men også på Sekken og i Fannefjorden. Nå er det Jon Trygve Villa som leder sagbruket. De fikk byttet ut saga ca i 1990, samtidig som de da ble et firma, "Brødrene Villa AS". Nå er de ca 2 ansatte der, og transporten går med bil. I tillegg til sagbruk, er der også høvleri og impregneringsanlegg.
Se forøvrig deres egen hjemmeside
.


Lassesaga

Gunnar Daugstad:
Lassesaga på g.nr.5 br.nr.5, var dreven med "overvasshjul" fram til ca.1950, då vart det teke i bruk elektrisk motor. Eg var med og skar matrialer til uthuset her på bruket, med vedhus, eldhus, gardssag og snikkarverkstad huset vart bygd i 1943. Då var saga i god stand med vassdrift og hadde etter tida god kapasitet når det var nok vatn. Vasshjulet sto på plassen til det var så darleg at det vart teke av vårflommen for nokre år sidan. 

 

Saga på Saltbuvollan

Gunnar Daugstad:
Det var også eit sagbruk på g.nr.5 br.nr.6, Saltbuvollen. Saga sto på nordsida av Gilselva, midt i veglina for den noverande riksvegen. Saga var dreven  med vatn frå Gilseelva med "overvasshjul". Inntaket "avskotet" for vatnet var straks nedanfor gamlebrua, første del i kanalen vart graven i terrenget, den siste delen var en trerenne på trepålar og oppbygd for å få høgde til toppen av vasshjulet. Eg huksar saghuset med sagbenk, vasshjul, vassrenne og "avskot", men kan ikkje hukse at det var i drift. Den var truleg falleferdig då den vart reven i 1946 då riksvegen vart påbegynt.

 

Skjegstadsaga

Denne vil vi komme tilbake til senere.


Terje Løvik

Terje Løvik har laget seg en gardssag i senere tid. Vi vil prøve å komme med informasjon om denne saga også etterhvert.

 

Christin Jeanette Lid fra Sjøholt (nesten Daugstading), har som en deloppgave fra skolen gjort intervjuer med Adolf Hungnes, Trygve Villa, Erling Hjelvik og Erling Villa som grunnlag for dette sammendraget av sagbruk på Daugstad.

Korrektur og mer informasjon om dette temaet, og andre historiske ting mottas med takk. Send mail